10.02.2009

Holidays, up and down weather and countdown with butterflies :)

Heisann!
Vel, da var barnas ferie godt i gang. Og det har vært en ganske rolig start på det hele. De var veldig snille med meg i går, og lot meg sove lenge. Gerome hadde en kompis på besøk, og jeg tok med meg Morgan til parken i over halvannen time, hvor hun lekte spion og jeg fikk lest masse i boken min. Foreldrene kom hjem rundt 18:00, og da gikk jeg ut på tur. Jeg mener, det er veldig koselig å bare henge rundt med barna, men når foreldrene kommer hjem er jeg offisielt ferdig, og da vil jeg veldig gjerne ut av huset og gå meg en tur. Lufte tankene mine, høre på godmusikken og bare være meg liksom. Så det var deilig. Jeg endte da opp på dørstokken til Rachael, hvor guttene var hjemme alene. De slapp meg inn, og da Rachael kom hjem hjalp jeg henne med å lage middag og så satt vi fire og spiste middag, jeg fortalte historier som guttene holdt på å le seg i hjel av, og jeg var vel ikke ute av det huset før rundt 23:00 tror jeg. En veldig koselig dag/kveld. I dag er Morgan på noe brownies opplegg(brownies er speider-gruppen hennes) mens jeg er her med Gerome. Veldig greit egentlig, ettersom han bare gjør sin greie, noe som gjør at jeg kan gjøre omtrent det jeg vil. Jeg prøvde meg på å sitte litt ute på hverandaen med kaffen min og boken min, men akkurat da jeg satte meg ned skyet det over og begynte å hølje ned, så det ga jeg fort opp. Nå ligger jeg på sengen min i stedet, med kaffen min, og ser på "Tomorrow never dies". Tror også jeg får helt barnefri lunsj, ettersom Gerome akkurat stakk hodet inn døren min og lurte på om han kunne få gå til Louis og spise lunsj der. Så det blir bra. Og når Morgan kommer hjem må vi jo bare løpe ut døren igjen, ettersom Gerome har time hos reguleringstannlegen klokken 17:00. Men det er greit. Jeg pakker ned litt snack i vesken min, et par flasker med vann, og da er de greie stort sett. =) 

I dag er det også bare 8 dager til jeg igjen setter føttene på norsk jord. Denne tiden neste onsdag har jeg forhåpentligvis sjekket inn baggasjen min, og sitter på en eller annen liten flyplass kafé, mens jeg drikker café au lait og leser litt i boken min mens jeg venter på at boarding begynner. Vel, dere er sikkert dritt lei av å høre om min nedtelling, ettersom jeg nesten ikke har skrevet om annet de siste 5 ukene, men for meg så er dette bare sååå herlig! Det må jo her innrømmes at jeg har funnet ut at jeg er en skikkelig familieperson, og at det når jeg kommer hjem er over 6 måneder siden jeg har sett familien min. Så for meg er da dette en skikkelig BIG DEAL! Og det beste med det hele er at storesøsteren min og datteren hennes kommer og henter meg på flyplassen når jeg lander. Og at jeg skal sove i leiligheten deres den første natten, sammen med niesen min. Og jeg elsker den lille tulla mer enn noe annet på denne jord, og før jeg dro ned hit var jeg sammen med henne nesten hele tiden. Så for meg er dette bare helt herlig. Og ja, dere motsier meg sikkert på akkurat denne her, men det er først nå at jeg virkelig kan tillate meg å glede meg. Nå som det er godt under 2 uker til jeg kommer hjem, har jeg tillatt meg selv å slippe ut sommerfuglene av burene sine, og lar dem nå flakse fritt rundt i magen min. Men noe som er litt rart er at jeg nå nesten ikke kan tro at jeg kommer hjem. Jeg mener, jeg har blitt så vandt til livet her nede, at dette her nå er normalt for meg. For å være helt ærlig, så var det mer virkelig for fem uker siden enn hva det er i dag, at jeg faktisk skal hjem på besøk. men jeg gleder meg jo da ikke mindre for det da! :D Og noe av det jeg gleder meg mest til er å se mamman min, faren min og søstrene mine og niesen min. Og selvfølgelig, til å kaste meg over Shanka!(for dere som ikke vet det så er dette min vakre golden retriever) her må det bare legges til at for meg som er en skikkelig hundeperson, og som alltid har hatt fullt opp med hnder rundt meg i oppveksten, så var det veldig merkelig å komme ned hit til en familie som ikke har dyr i det hele tatt. De første nettene var det til og med litt vanskelig å sove, fordi at jeg ikke hørte klapringen av poter på tregulv og sånne små rare greier. Men, nå er det bare 8 dager igjen til jeg kan kose med Shanka, rulle rundt på gulvet med henne og nusse nesen hennes. Åh, det er så mye jeg har lyst til å gjøre hjemme, og jeg har først nå funnet ut at jeg ikke har nok tid til å gjøre det! Men, jeg skal gjøre mitt beste for å klemme dere inn alle sammen! Mitt mål er jo å se alle, gjøre alt og kose meg til tusen! Så det skal dere se at jeg får til :D

Håper dere gleder dere like mye til å se meg som jeg gleder meg til å se dere!
Bisous,
Frenchie <3

Ingen kommentarer: