28.02.2009

I just have to...

Jeg må bare nå som jeg har litt tid skrive litt om det å se igjen Paz. Nå skal det også legges til, for mine venners informasjon, at jeg ikke er sprø når det gjelder henne, selv om jeg prater om henne veldig mye. Men hun er virkelig verdens skjønneste lille jente. Og det skar meg litt i hjertet da jeg så henne på flyplassen og så hvor mye hun hadde vokst, og hørte hvor mye bedre hun kunne prate da enn hva hun kunne da jeg dro i august. Hun slutter aldri å fascinere meg, eller få meg til å le. Og jeg fikk jo med meg et par sånne "episoder" den kvelden jeg sov hos henne og Camilla. her får dere et par av dem:

Klokken er 05:00 om morgenen, og Paz våkner av at hun hører mamman sin, min storesøster Camilla, tusle rundt.
Paz: taaaaante Ida? Sover du?
meg: jaaaa, litt
Paz: men vet du hva? Nå må du stå opp!
Meg: må jeg det?
Paz: jaaaa, for det er lyst ute! (det lyset hun så var da fra en gatelykt men det nyttet ikke å forklare)
meg: men hvorfor må vi stå opp da? Kan vi ikke sove litt til?
Paz: Nei! Det er lyst jo tante Ida! Og da må man våkne. 
Meg(veeeeldig trøtt): men jeg vil sove litt til jeg Paz (ruller meg over på siden og later som jeg sover)
Paz: nehei! Vi må spise frokost og kle på oss for vi må se på Aristokattene tante Ida
Meg: (svarer ikke)
Paz: hallooooo?! (begynner å dytte meg med de små hendene sine, og til slutt tar hun bare sast stående og hopper oppå meg. Og da våknet jeg jo)
Paz: Våken nå?
Meg: (motvillig)Jaaaaaa... 
Paz: hurra! Vi må åpne gaver og se på tv! 

Til slutt kom vi oss ut i stuen, og hun satt i armkroken min mens vi så på aristokattene. Hun smilte og lo, helt til han villkatten Thomas O'Malley kom på skjermen. Da ble hun liksom flau og gjemte ansiktet sitt bak hånden sin. 
Meg: hvorfor gjemmer du deg?
Paz: (hvisker) Thomas....
Meg: er du redd for ham da?
Paz: neeeeeeeei... (titter mellom fingrene sine)
Meg: meg hvorfor gjemmer du deg da?
Camilla:(hvisker til meg) jeg tror hun er litt forelsket i Thomas skjønner du....

Altså, hvor herlig er ikke det? Åh, det lille vakre vesenet altså! Hun er bare helt herlig og rar på en og samme tid. Hun er jo den jeg har savnet mest(sorry mamma, men sånn er det bare) og det var så herlig å se henne igjen! Bare latteren hennes er jo så herlig! 

Gleder meg til å se henne igjen i juni, det skal sies...

Nå må det jo også legges til at min andre storesøster Hanna(jeg har to halvsøstre som er eldre enn meg for dere som enda ikke har fått med dere det) er gravid og sånn ca i 6 måned om jeg ikke tar heeelt feil(?) Og dagen etter at jeg dro tilbake hit hadde hun og samboeren hennes sånn 3D-ultralyd greie. Og jeg fikk da et lite bilde på mail. Og man kunne virkelig SE ansiktet til babyen! Så moro! :D Så, når jeg kommer hjem til Norge igjen i juni, har ikke en, men TO små nieser som venter på meg. Hvor herlig er ikke det?!

Frenchie
Frenchie

Tales from my visit to Winter Wonderland, and the tales of my return to the country of the burning sun...

Bilde fra Marens 18 års feiring. Legg merke til at jeg fikk holde kaken...

Hei alle sammen!
Jeg har verken tid eller krefter til å skrive så altfor mye om min svipptur hjem til Norge, fordi at da blir jeg aldri ferdig. Så jeg skal begrense meg til å skrive om det litt generelle. Jeg satte meg da på flyet hjem den 18 februar, og tror virkelig aldri at sommerfuglene i magen min har surret rundt så mye som de gjorde akkurat da. Og aldri før har en flyreise føltes så lang heller. Da jeg kom fram på Gardermoen sto Camilla og Paz og ventet på meg, og jeg gikk nesten inn i sjokk over hvor mye større Paz virket. Men det var så herlig å se dem igjen, å kunne klemme Paz inntil meg og virkelig kunne prate med Camilla. Vi gikk av flytoget i Asker hvor mamma, far og Shanka sto og ventet. Og det finnes ikke ord i det norske språk som kan godt nok forklare den følelsen jeg fikk da jeg så dem igjen. Det nærmeste jeg kommer er vel total og altoppslukende lettelse. Det var så herlig og hjemmelig å kunne klemme dem og prate med dem ansikt til ansikt. De kjørte oss hjem til Camilla og Paz, hvor, etter at jeg hadde lest for Paz og lagt henne, Maren trådte opp uten å si noe til meg. Og for en HERLIG overraskelse! 

De neste dagene passerte altfor fort etter min mening. Det føltes nesten som om jeg bare gikk av flyet i Norge og så satte meg på et nytt et tilbake til Frankrike samme dagen. Men jeg er utrolig glad for alt jeg fikk med meg. Torsdag var koselig frokost med Maren og mamma, og så ugudelig kjedelig mørkekjøring på kvelden(med en gal dansk kjørelærer. Jeg sier bare, Jette, gå og legg deg!) Fredag var det vel en haug med kafé besøk tror jeg, noe som egentlig også skjedde på dagen på torsdag. Fredag kveld var det bursdag, lørdag var det bare masse kafébesøk igjen tror jeg.... Lørdag kveld ble jeg med på familiebursdag for fetteren min Haakon, noe som var veldig koselig, ettersom jeg fikk sett hele siden av fars familie. =) Søndag kjørte jeg en del bil og sånn da, og så var det feiring av Maren på kvelden. Mandag var det Marens bursdag, Hurra! Hun fylte 18, og var veldig glad for det. Da var det også Oslotur som sto på planen, med Maren, Hannah og Fanny. Vi bestemte oss for å gjøre det hele til en liten roadtrip, hvor jeg kjørte. Men oy, aldri igjen! Likte ikke å kjøre i Oslo. Fra nå av tar jeg tog og trikk! Mandag kveld var det bursdagsmiddag for Maren på Aroma India, med mamma, far, Maren, Hanna og Camilla. Veldig koselig =) Tirsdag pakket jeg kofferten min med de få tingene jeg skulle ta med meg tilbake, og på kvelden var det søstermiddag med Maren, Hanna og Camilla hos Camilla. Og DET var hvertfall koselig. Etter det så jeg på Frustrerte fruer med mamma og Maren, og satt og klemte mamma hele tiden. Ble en del gråting den kvelden, det skal innrømmes. Sikkert en kombinasjon av at jeg nesten ikke hadde sovet den uken, og at jeg visste at onsdag skulle jeg dra fra dem igjen. Endte med at både Maren, mamma og jeg lå i min enmanns sengog bare klemte og snakket lenge. Onsdag morgen kjørte mamma og Maren meg til Asker togstasjon hvor jeg skulle ta flytoget til Gardermoen. Det ble en del løping inn og ut av toget for å klemme en siste gang, og da toget begynte å kjøre, sto mamma og Maren på perongen og vinket. Maren løp til og med ved siden av en stund og slengte slengkyss. Og da kom tårene litt. Ikke fordi at jeg trodde jeg kom til å savne dem, men fordi at jeg dro fra dem igjen. (ga det noe mening?) Uansett, bunnlinjen her er da at jeg hadde en herlig uke hjemme i Norge. =) 

Vel tilbake her i Frankrike ble jeg minnet på hva det var jeg elsket ved dette landet. Flyet mitt landet halv syv, og det var greit varmt i luften, og solen hadde enda ikke gått ned. De tre siste dagene har vi hatt 20 grader og oppover, og strålende sol og blå himmel lenger enn øyet kan se. Så jeg klager ikke jeg altså. Satt i solveggen til Rachael i går i bare t-skjorte, og til og med DET var nesten litt for varmt. Deilig. I går var jeg på Cotton Club med Meike og Klara i nesten 3 timer, og vi satt ute og var fortsatt varme! Jeg mener, hvor herlig er ikke det?! I dag skinner solen som aldri før, og jeg skal til parken med Morgan og venninnen hennes Clémence. Vi skal ha piknik i parken =) Noe som betyr at da kan de leke mens jeg kan lese ;) Så det blir nok greit bra føler jeg. 

Men da er det på tide for meg å rive meg løs fra denne dataen min, for nå må jeg begynne å forberede denne pikniken. Håper deres dag er like avslappet og solfylt.

Bisous,
Frenchie <3

13.02.2009

The sun shines, and then she's gone... I think she is playing with my happiness...


Heya!

Tenkte bare jeg skulle gi dere en pitteliten update på hvordan min kveld med tullene mine var i går =) Har nå også surret meg til å legge ut et bilde av oss tre, så dere kan få se hvem som er hvem og hvordan de ser ut =) Dere har da Meike helt ute til venstre, Klara i midten og så meg helt ute i høyre hjørnet ;) Vi er den lille "café-trio" her nede! Og i går var like fantastisk som alle de andre gangene jeg har vært ute med disse herlighetene.

Møtte dem på Cotton Club, som er det eneste stedet som er åpent i Colomiers på kvelden, hvor vi satt i ca to timer og bare pratet. Var utrolig koselig. I og med at Meike har begynt med ettermiddags kurs i fransk, og barna nå har ferie, så har jeg ikke sett disse to på litt over to uker. Noe som vi fant ut rett og slett var altfor lenge! Så derfor var det extra koselig å se dem i går. Vi pratet virkelig om alt og ingenting, og det var mye latter og skråling fra vårt bord den kvelden. Men bunnlinjen jeg prøver å fremme her var jo da at det var VELDIG koselig! Etter at vi hadde pratet oss tomme, og det ikke var mer i glassene våre, fant vi det best å vende nesen hjemover igjen. Så Meike kjørte meg hjem, og jeg var igjen inne i huset. Satt og spilte litt "hangman" med Morgan, pratet litt med Sandrine (moren) og så gikk jeg opp på rommet mitt hvor jeg gjorde meg klar for sengen. Fikk til og med presset inn en liten svipptur innom MSN, som resulterte i et par koselige, men dessverre korte, samtaler. og etter det sluknet jeg rett og slett...

I dag våknet jeg rundt 11, barna er så snille og lar meg få sove for tiden(!) og gikk ned og hadde frokost med dem. Etter frokost gjorde de lekser mens jeg hang opp klær og vasket andre etasje. Var vel ferdig med det rundt 14:00. Etter det lagde jeg litt lunsj til barna, og så stakk Gerome bort til kameraten sin Dennis. Satt ca en time på dataen med Morgan og spilte det engelske lære-spillet hennes, og nå sitter hun og ser litt på tv mens jeg er her oppe på mitt nå veldig rene rom. Tenkte som så at ettersom at jeg drar hjem til Norge om 5(!) dager, så var det greit å VIRKELIG vaske det. Så nå er det veldig rent og pent =) 

Vel, that's all folks! Håper deres dag også var fin, men kanskje litt mindre travel enn min?

Åja, forresten. Må jo forklare overskriften her. Solen ærter meg nemlig. Rett og slett. Hun skinner om morgenen når jeg må være inne og vaske, og så når jeg skal ut døren gjemmer hun seg bak store grå skyer. Typisk kvinnfolk! Er der når du ikke trenger dem, men når du vil ha dem, er de borte vekk. Åh vel, får håpe at hun skinner i morgen da. For da skal nemlig faren komme og hente oss, og ta oss med inn til Toulouse for å se på den nye butikken deres. Og moren sa at jeg burde glede meg, fordi at de har satt frem alt av saker til Valentinsdagen! Hurra! Så det blir moro :D

Bisous,
frenchie <3

"Only 5 more days until I can hold you in my arms"

12.02.2009

Singstar mania and hailstorms!

Bare et pittelite innlegg før jeg løper på dør for å møte Meike og Klara! Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt så skulle jeg i parken med Morgan i dag. Vel, vi hadde ca 30 minutter i parken  i solen før det skyet over, og verdens hardeste haglstorm regnet over oss! Det gjorde jo faktisk litt vondt, og vi måtte virkelig løpe hjem. Vel hjemme holdt Gerome og kompisen hans Dennis på å le seg i hjel da de så oss, og jeg kan jo virkelig ikke klandre dem. Kliss våte, håret klistret til pannen og anpustne etter all løpingen. Men, vi kom oss inn, tok en dusj og en kopp med varm kakao, og så var alt bra igjen.

Vel, denne andre lille oplysningen må jo innledes med at Sandrine(moren) fikk ABBA singstar i julegave av Gregory(faren). Og nå sitter jeg her og ler meg halvt i hjel fordi at Gerome og Dennis, som forøvrig ikke har et fnnugg av sangstemme, skråler som to beskutte kråker inne på tv-rommet, mens de jobber seg gjennom "S.O.S", "Mamma Mia" og " Super Truper". Og jeg bare ler...

Nå skal jeg møte Meike og Klara for en drink på Cotton Club, så nå må jeg løpe! Håper dere har en fin kveld!

Bisous,
Frenchie <3

where did the sun go?

tittei!

vel, aller først må jeg bruke denne dagens innlegg på å gratulerer en av mine beste venninner, Caroline med dagen! 20 år tulla mi! Gratulerer med dagen! En annen som også har bursdag i dag, og som blir 17 år, er Christian =) Gratulerer med dagen angelcurls! Håper dere begge får en fantastisk bursdag i dag, og Caro, vi skal feire deg til langt på natt! <3

Vel, jeg har jo ikke så veldig mye å skrive om at det gjør noe, rett og slett. Dette fordi at det rett og slett ikke har skjedd noe spesielt her siden jeg skrev i går morges. vel, ikke annet enn at foreldrene kom hjem dritsent i går. De var vel her rundt 21:20 eller noe lignende. Så da fikk jeg virkelig ikke lange turen gitt. Ok, dere synes kanskje at jeg er litt kjip når jeg skriver det, men dere hadde hatt den samme trangen til å gå ut om dere hadde måttet være inne i huset sammen med to barn hele dagen, og ikke virkelig kunne være alene, eller bare gå på en tur eller noe lignende. Tro meg, etter en hel dag med dem fra ende til annen vil du ut av huset en liten tur, og lufte deg litt. Men i dag vet jeg at faren hvertfall kommer hjem tidlig, for det sa de i går. Så da kan jeg jo hvertfall møte Meike og Klara i dag, klokken 19:30 på Cotton club =) Gleder meg til å se dem! Dette er også siste gangen jeg ser dem før jeg drar hjem til Norge. Meike drar nemlig til Munchen i morgen, og Klara til London. Så dette er siste gangen jeg ser dem før jeg setter meg på flyet hjem til Norge. Og apropos det, så er det i dag bare 6 dager igjen til jeg setter meg på flyet hjem til dere. På dette tidspunktet neste onsdag sitter jeg på flyet, og vi har akkurat tatt av. Og når jeg kommer frem rundt 17-18:00, står Camilla og Paz og venter på meg der! Og jeg gleder meg bare noe så helt utrolig mye til å se dem igjen! Er skikkelig rart å tenke på, men jeg har faktisk ikke sett noen av dere på litt over 6 måneder når jeg kommer hjem... Så, derfor har jeg blitt helt sprø, med tanke på nedtelling og forklaringer av hvor mye jeg gleder meg etc. Men jeg kan ikke noe for det! Jeg bare gleder meg sånn!

Vel, i dag er det enda en dag uten sol. tror den gjemmer seg rett og slett. Er ikke så varmt her i dag, bare 12 grader, og etter lunsj skal vi ut på tur, og gå til parken, Cabirol. Tror at Gerome skal ha med seg en kompis. Noe som betyr at de kan spille et eller annet med Morgan, mens jeg kan lese ferdig boken min. Som forresten er het sinnssykt spennende! Virkelig. Jeg anbefaler alle å lese denne; The secret history, av Donna Tartt. Den er helt umulig å legge fra seg, en virkelig hjernevriende bok å lese. Men helt seriøst, les den! Jeg er nesten ferdig nå, og eneste grunnen til at det har tatt meg over en uke å lese den er fordi at jeg har tvunget meg selv til å legge den fra meg, sånn at jeg ikke skulle lese den ut for fort...

Vel, da ser jeg dere om bare 6 dager! gleder meg!
Bisous,
Frenchie <3

11.02.2009

Pack, pack, pack. What to bring and what to leave?

Tittei!

Her var jeg igjen. Da er det bare 7 dager igjen til jeg er hjemme i Norge. Og de syv dagene føles både som en umulig strekning og som syv sekunder på en og samme tid. Det er virkelig ikke lenge igjen til jeg kommer hjem en liten tur nå altså. Og for meg så er det ganske rart. Men, jeg er fremdeles min mors datter og Jennys venn. Noe som betyr at jeg allerede har skrevet og kastet fem pakkelister, og går rundt og tenker på hva som skal pakkes med hjem, og hva som kan bli igjen her. Jeg mener, alt vintertøy kommer jo til å stappes ned i kofferten, det samme med alle gavene jeg skal ha med meg hjem. Og noen av toppene etc som jeg ikke brukte da jeg kom, og som jeg også vet at jeg ikke kommer til å bruke når sommeren igjen stikker hodet opp fra sanden. Jeg blir nesten litt sprø, men det er moro og da =) Og virkelig Jenny, her har du smittet meg med din gale pakke-avhengighet! Men nå tror jeg at jeg har en ganske grei idé av hva som skal med og hva som skal bli igjen her og vente på varmere tider. Og for meg så er det at jeg har pakkelisten klar et stort neonskilt som lyser opp; JEG SKAL HJEM! Jeg er min mors datter i det at jeg sjekker skuffen min ørten tusen ganger hver dag, for å forsikre meg om at jeg har både billettinformasjon og pass der, og for at jeg en uke i forveien stresser med at det ikke må glemmes. Jeg har til og med hengt opp en lapp på soveromsdøren min hvor det står; IKKE GLEM PASS OG BILLETT!!! Så ja folkens, nå er det virkelig for meg. Og dere begynner sikkert å bli drittlei av å poppe innom her og at alt dere får lese om er hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem, men sorry. Akkurat nå er det omtrent det eneste jeg klarer å tenke på...

Dere kan jo få en pitteliten oppdatering og da. Det synes jeg nesten at jeg skylder dere etter all den bablingen om pakkelister, sommerfugler i magen etc. Vel, planene i dag var jo egentlig at vi skulel gå til parken og spille ball der. Men, det regner både katter og hunder ute, så de planene er skrinlagt til en mer solfylt dag. men på tross av at det ikke ble noe av, så har barna vært herlige i dag. Gerome har plutselig funnet ut at det er mye bedre å være hyggelig enn å være vrang, noe det har tatt ham omtrent 6 måneder å innse. Men jeg vet jo at det bare skal et lite knips til, og så snur han igjen. Så derfor nyter jeg denne rolige og snille Gerome så godt jeg kan. Vi satt faktisk bare på kjøkkenet i dag i to timer (!) og pratet om alt og ingenting mens de to "små" gjorde lekser. veldig koselig. Og det beste er jo at de kan være så herlige om de bare vil. Og akkruat nå, takk Gud, så vil de det :)

Denne ferien er mye bedre enn den forrige. Det har kanskje noe å gjøre med at den forrige ferien var juleferien, og at jeg var sammen med barna HVER eneste dag, men det er en annen sak. De gidder ikke vekke meg så tidlig, de lar meg sove, og når jeg våkner, spiser vi som regel en koselig frokost sammen. De plager ikke hverandre, de er greie og de rett og slett oppfører seg mye bedre enn hva de gjorde før. Utrolig herlig for meg da kan du si, fordi at jeg hater å måtte irettesette dem, skrike til dem eller i det hele tatt være muggen og kjip. Så, når de er greie er hverdagen min lettere, og jeg er også gladere. Noe som vi alle vinner på. I dag kjeder de seg litt tror jeg, fordi at alle vennene deres er bortreist, men det skal ikke mye til for å få dem til å smile igjen. Skal spille Yatzy med dem nå etter at jeg har laget lunsj, noe de av en eller annen grunn elsker(spør meg ikke hvorfor, så lenge de er glade er jeg fornøyd) og når foreldrene kommer hjem på kveldene pleier jeg å gå lange turer hvor jeg bare er med meg selv og tankene mine. Noe jeg synes er helt vidunderlig. 

Nå som jeg skal hjem en uke, har jeg også begynt å tenke på hvor mye jeg faktisk kommer til å savne dette stedet når jeg drar hjem. It's really grown on me you know... Jeg mener, ok, det har vært både gode ting og litt kjipe ting, men sånn er det jo alltid i livet. Jeg har det virkelig herlig her nede, og når jeg drar hjem i juni så er det noe helt nytt som venter på meg etter sommerferien... Det er litt rart å tenke på at jeg om bare 5 små måneder er hjemme for godt. Men, jeg har gitt meg selv et løfte: jeg skal nyte dette som bare rakker'n! Og når jeg kommer tilbake hit etter en uke i Norge, er det bare tre dager før vi er i mars. Den første offisielle vårmåneden. And it's only uphill from there my friends! =D Nei men virkelig. Tror at jeg etter dette året kommer til å rive meg i håret over all kulden i Norge neste vinter. Jeg mener, det kaldeste vi har hatt her nede er hva da? 5 minusgrader? Og jeg har koooost meg med det! Men, all good things must come to an end. Dessverre. Men nei, nok om dette melankolske greiene her. Det hjelper hvertfall ikke på en grå dag som denne! Nei, her skal det tenkes happy thoughts! bare en uke til jeg kommer hjem, se DET er happy thoughts! Men først må jeg pakke da... Oy vey!

Håper deres dag har mer solskinn enn min, og at dere ikke har dette fæle regnet...
Bisous,
Frenchie <3

only 7 more to go...

10.02.2009

Holidays, up and down weather and countdown with butterflies :)

Heisann!
Vel, da var barnas ferie godt i gang. Og det har vært en ganske rolig start på det hele. De var veldig snille med meg i går, og lot meg sove lenge. Gerome hadde en kompis på besøk, og jeg tok med meg Morgan til parken i over halvannen time, hvor hun lekte spion og jeg fikk lest masse i boken min. Foreldrene kom hjem rundt 18:00, og da gikk jeg ut på tur. Jeg mener, det er veldig koselig å bare henge rundt med barna, men når foreldrene kommer hjem er jeg offisielt ferdig, og da vil jeg veldig gjerne ut av huset og gå meg en tur. Lufte tankene mine, høre på godmusikken og bare være meg liksom. Så det var deilig. Jeg endte da opp på dørstokken til Rachael, hvor guttene var hjemme alene. De slapp meg inn, og da Rachael kom hjem hjalp jeg henne med å lage middag og så satt vi fire og spiste middag, jeg fortalte historier som guttene holdt på å le seg i hjel av, og jeg var vel ikke ute av det huset før rundt 23:00 tror jeg. En veldig koselig dag/kveld. I dag er Morgan på noe brownies opplegg(brownies er speider-gruppen hennes) mens jeg er her med Gerome. Veldig greit egentlig, ettersom han bare gjør sin greie, noe som gjør at jeg kan gjøre omtrent det jeg vil. Jeg prøvde meg på å sitte litt ute på hverandaen med kaffen min og boken min, men akkurat da jeg satte meg ned skyet det over og begynte å hølje ned, så det ga jeg fort opp. Nå ligger jeg på sengen min i stedet, med kaffen min, og ser på "Tomorrow never dies". Tror også jeg får helt barnefri lunsj, ettersom Gerome akkurat stakk hodet inn døren min og lurte på om han kunne få gå til Louis og spise lunsj der. Så det blir bra. Og når Morgan kommer hjem må vi jo bare løpe ut døren igjen, ettersom Gerome har time hos reguleringstannlegen klokken 17:00. Men det er greit. Jeg pakker ned litt snack i vesken min, et par flasker med vann, og da er de greie stort sett. =) 

I dag er det også bare 8 dager til jeg igjen setter føttene på norsk jord. Denne tiden neste onsdag har jeg forhåpentligvis sjekket inn baggasjen min, og sitter på en eller annen liten flyplass kafé, mens jeg drikker café au lait og leser litt i boken min mens jeg venter på at boarding begynner. Vel, dere er sikkert dritt lei av å høre om min nedtelling, ettersom jeg nesten ikke har skrevet om annet de siste 5 ukene, men for meg så er dette bare sååå herlig! Det må jo her innrømmes at jeg har funnet ut at jeg er en skikkelig familieperson, og at det når jeg kommer hjem er over 6 måneder siden jeg har sett familien min. Så for meg er da dette en skikkelig BIG DEAL! Og det beste med det hele er at storesøsteren min og datteren hennes kommer og henter meg på flyplassen når jeg lander. Og at jeg skal sove i leiligheten deres den første natten, sammen med niesen min. Og jeg elsker den lille tulla mer enn noe annet på denne jord, og før jeg dro ned hit var jeg sammen med henne nesten hele tiden. Så for meg er dette bare helt herlig. Og ja, dere motsier meg sikkert på akkurat denne her, men det er først nå at jeg virkelig kan tillate meg å glede meg. Nå som det er godt under 2 uker til jeg kommer hjem, har jeg tillatt meg selv å slippe ut sommerfuglene av burene sine, og lar dem nå flakse fritt rundt i magen min. Men noe som er litt rart er at jeg nå nesten ikke kan tro at jeg kommer hjem. Jeg mener, jeg har blitt så vandt til livet her nede, at dette her nå er normalt for meg. For å være helt ærlig, så var det mer virkelig for fem uker siden enn hva det er i dag, at jeg faktisk skal hjem på besøk. men jeg gleder meg jo da ikke mindre for det da! :D Og noe av det jeg gleder meg mest til er å se mamman min, faren min og søstrene mine og niesen min. Og selvfølgelig, til å kaste meg over Shanka!(for dere som ikke vet det så er dette min vakre golden retriever) her må det bare legges til at for meg som er en skikkelig hundeperson, og som alltid har hatt fullt opp med hnder rundt meg i oppveksten, så var det veldig merkelig å komme ned hit til en familie som ikke har dyr i det hele tatt. De første nettene var det til og med litt vanskelig å sove, fordi at jeg ikke hørte klapringen av poter på tregulv og sånne små rare greier. Men, nå er det bare 8 dager igjen til jeg kan kose med Shanka, rulle rundt på gulvet med henne og nusse nesen hennes. Åh, det er så mye jeg har lyst til å gjøre hjemme, og jeg har først nå funnet ut at jeg ikke har nok tid til å gjøre det! Men, jeg skal gjøre mitt beste for å klemme dere inn alle sammen! Mitt mål er jo å se alle, gjøre alt og kose meg til tusen! Så det skal dere se at jeg får til :D

Håper dere gleder dere like mye til å se meg som jeg gleder meg til å se dere!
Bisous,
Frenchie <3

07.02.2009

"Can't take a chance on a kid like you" ABBA (11 dager)

Hey hey!

Da hadde jeg falt ut litt igjen vet dere, men nå er jeg tilbake :D hehe. Og med ett veldig "mix and match " innlegg egentlig. Vel, tittelen forklarer egentlig ingenting om noe jeg har opplevd eller noe jeg vil at skal skje eller noe. Det er en linje i en ABBA-sang. Jeg har nemlig sett "Mamma Mia" over 5 ganger den siste uken. grunnen til dette er at jeg har sett den hver gang jeg har vært hos Rachael. Hun fikk den i bursdagsgave, og nå er jeg hektet, for å være helt ærlig. Men, nok om det. Det var bare forklaringen på tittelen. :)

Denne uken har det faktisk skjedd en del. Dere husker kanskje at jeg fortalte at jeg var en smule uvel og ikke helt 100% sist gang jeg blogget. Vel, det ble verre. Mandag våknet jeg med hodepine og sterk forkjølelse. Å jada. Og det ble jo da bare enda bedre av at foreldrene ikke var her, og bestemoren var her sammen med oss.Stakkars, hun var jo kjempebekymret for meg, mens jeg ikke var noe redd eller bekymret i det hele tatt. For dette, my friends, er den forbannede vinterhosten jeg trodde jeg hadde vært så smart å unngå. Men neida. No such luck. Men, jeg er neeeesten frisk nå. Og i dag gikk jeg til apoteket og kjøpte meg ordentlig medisin, så kjenner at det virker allerede. 3x3 hurra for fransk hestemedisin! 

vel jo, som jeg har skrevet tidligere(eller kanskje ikke?) så var foreldrene i Tyskland denne uken, fra lørdag til torsdag, på en kjempestoooor godterimesse. Så, derfor var bestemoren her for å hjelpe til litt. Nå, dette er stemoren til faren, så hun er egentlig ikke noen bestemor av noen form, men hun er den nærmeste barna har, så derfor er hun så godt forplantet i livene deres. Og hun er skikkelig nydelig og utrolig koselig. Så, de fire dagene med henne her gikk som fot i hose, ikke noe problem i det hele tatt. barna var snille og hyggelige, noe som gjorde alt så MYE enklere, og på torsdag kom foreldrene hjem og alt var finfint :) Og i dag er det lørdag den 7 februar. I og med at jeg fremdeles er littegranne syk, så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ut. Så, da Rachael snakket med meg om dette, inviterte hun meg til å komme og sove hos dem. Så det er rett og slett det jeg skal gjøre denne helgen. Når foreldrene kommer hjem her skal jeg pakke vesken min og tusle hjem til Rachael og guttene, hvor rugbyen vises på tv. Det er nemlig Irland mot Frankrike i dag, og da er det jo en "given" at de må se på. Og for å være ærlig, så begynner rugby å virke bedre og bedre for hver gang jeg ser det. (Tro det eller ei...) Men uansett, det er da det jeg skal denne helgen :)

Og i dag er det bare 11 dager igjen til jeg kommer hjem og får en hel uke hjemme! Nå er jeg så nærme at jeg kan tillate meg å glede meg, og  jeg får sommerfugler i magen av glede når jeg tenker på de som skal hente meg på flyplassen. Det skal bare bli så deilig med en uke i Norge med alle de jeg elsker mest =) Og jeg gleder meg til å klemme dere igjen snart! <3

Håper dere får en knallbra helg!
Bisous,
Frenchie <3

01.02.2009

Tequila shots, a night at "Purple" and our cultural sunday :)

Hei alle sammen :)
Da var man på søndag igjen gitt, og enda en helg er over. Og FOR en helg det viste seg å bli! På lørdag hadde ikke Gerome basketball kamp, så vi trengte ikke følge med ham dit, og bestemoren kom og hentet barna rundt 14:00, noe som betød at jeg var inne i Toulouse rundt 15:00. Jeg møtte Priscila og Beth på en kafé på Place St. George for en kopp kaffe, og vi gikk og tuslet litt rundt i Toulouse, kjøpte litt diverse godsaker (baguett, ost og vin) til middag før vi gikk hjem til leiligheten til Beth rundt 18:00. Vi endte opp med å se på tv-programmer på mtv.com frem til 20:00, da vi startet å gjøre oss i stand for vår store utekveld. Meike kom rundt 21:00, og Lucy, en engelsk venninne av Beth kom rundt 23:00. Vi spiste, drakk vin, pratet masse og hadde et kjempekoselig vors, og da klokken passerte 24:00, forlot vi leiligheten til Beth i meget godt humør.

Først gikk vi til Café Wallace, som blir en bar om kvelden i helgene, hvor vi tok et glass vin, og Lucy spanderte en shot på oss. Det hele endte med at bartenderne spanderte to på oss, så alle sammen hadde 3 tequila shots i blodet da vi høylytte og glade forlot Wallace og beveget oss til "Warm up", en annen bar på 3. etasjer. Der møtte vi noen flere venner av Lucy, som tok oss med på en nattklubb som heter "Purple". Det var heeeelt fantastisk, musikken var knallbra, og folkene vi var sammen med var kjempemorsomme. Og i motsetning til andre steder hvor vi har vært før, så visste faktisk guttene her hvordan de skulle danse. Hadde det helt sinnssykt moro på dansegulvet i over 3 timer, noe jeg må lide for i dag(føttene mine værker litt etter over 9 timer i høøøye hæler og jeg er faktisk en smule støl i det venstre låret. Skulle jo tro at jeg var vandt til dette her nå, men den gang ei gitt...)

 Vi hadde en knallaften fylt med dansing, høy musikk og også faktisk en del interessante samtaler. Rundt 05:00 fant vi ut at nok var nok, så vi hentet jakkene våre i garderoben og snublet ut på gaten. De siste sliterne besto av meg, Priscila, Lucy, og to venner av Lucy fra jobben hennes. Vi skulle i motsatte retninger, så det ble en hel hag med luftkyss av alles kinn før vi gikk hvert til vårt. Etter at Silla og jeg hadde gått i ca 3 minutter kom den ene av guttene løpende etter oss og sa at han kunne ikke la oss gå hjem alene, og at han skulle følge oss hjem. Noe som var veldig koselig gjort av ham, og gjorde at jeg følte meg mye tryggere, med tanke på at jeg hadde blitt nesten helt edru av all dansingen, og Silla var passe godt på en snurr. Vel fremme ved leiligheten sa vi farvel til Alexi og Beth slapp oss inn (hun hadde ikke følt seg så veldig bra tidligere på kvelden, så hun gikk hjem tidligere enn oss. ) og vi sovnet nesten med en gang vi var innenfor døren.

Søndag (altså i dag) Våknet vi rundt 12:00, passe greit uthvilte, og jeg var veldig takknemlig for det faktum at jeg ikke var bakfull i det hele tatt. Begynner kanskje å bli litt herdet etter 5 måneder her nede? Klara kom rundt 13:00, og 13:30 var vi ute av døren. I dag er jo som dere sikkert vet første søndag i måneden, noe som betyr at det er fri inngang på alle museumene i Toulouse. Så, vi tuslet rundt, og gikk til "Le Augustin" som er et museum for kunst gjennom tidene rett og slett. Veldig vakkert, og til og med selve museumet var en vakker gammel bygning. Det var en liten "Courtyard" i midten av bygningen, med vakre planter og diverse statuer, og det var også, som en del av bygningen, en gammel kirke som hadde blitt gjort om til en del av museumet. Jeg hadde jo håpet på å kunne tenne et lys for mormor, men kirken var gjort om til et utstillingsområde, så det var ikke noen mulighet for det. Men det var en veldig gammel kirke med et vakkert gammelt orgel og et utrolig, nesten magisk, glassmaleri over det som før var alteret. Så det var definitivt verdt besøket. 

Etter at vi hadde tatt runden på "Le Augustin" gikk vi over "Pont Neuf" som er den mest kjente broen i Toulouse. (Litt flaut å innrømme at i løpet av de 5 månedene jeg har bodd her, så var i dag første gangen jeg faktisk gikk på denne broen...) vi fant veien til det moderne museumet, som hadde en helt utrolig tankefull utstilling. Kunne ikke helt identifisere HVA utstillingen var basert på, men det var mange vakre og "dype" utstillingsobjekter. Etter at vi hadde tatt runden der og, gikk vi ut av museumet og jaktet på et sted å spise frokost/lunsj. Til tross for at vi følte oss ganske så kulturelle, endte vi opp med å bestille kebab i en liten, men renslig(jada mamma, jeg sjekket...) kebabsjappe. Og jeg skal nå ærlig innrømme at det er den beste kebaben jeg noensinne har smakt. (kanskje det hadd noe å gjøre med at jeg ikke hadde spist på over 12 timer?) Uansett, etter at vi hadde fortært vår uforberedte mat, viste det seg at klokken allerede var 17:00. Tiden flyr når man leker seg kulturell! Så Klara og jeg sa ha det til Beth og Silla og tok metroen og toget tilbake til Colomiers. Vel tilbake i huset her hadde ikke bestemoren og barna kommet hjem enda, så jeg fikk tatt en lang dusj, vasket håret og nå sitter jeg og ser på ringenes herre filmen mens jeg venter på at de kommer hjem snart. Da blir det vel middag tenker jeg meg, og så skal man legge seg og sove. For i morgen er det franskkurs gitt! Og Klara sa til meg at hun nå har blitt flyttet opp til min gruppe, så da får jeg se henne mye mer :D Noe som er veldig koselig! Så det skal bli koselig. 

Så nå skal jeg fortsette å se på filmen min, og så håper jeg at dere hadde en like fantastisk og pulserende helg som meg!
Bisous,
Frenchie<3